Tiden var inne for å kåre distriktets beste irsk setter i en uhøytidlig lavlandsprøve. I år var det 2 år siden jeg deltok sist, og i år skulle jeg stille 2 hunder. I tillegg til min egen hund Stella, så startet jeg også med pappas nye jaktkamerat Nanna. Hun er også fra legendariske Kennel «US» og kullsøster til ikke ukjente «US» Spirit.

Ulempen med å starte på jaktprøver, er at man må stå opp så veldig tidlig for å rekke opprop. For min del ringte klokka kl. 05.00, målet var å sitte i bilen en halvtime senere. For jeg hadde omlag 2 timers kjøretur til oppmøte sted hos dagens vert Stian Aaserud.

Jeg hadde avtalt å plukke opp Nanna på Ryen i Oslo. Og den største gleden av alle var at min lillebror var en liten tur hjemme fra studiene i Bergen, og han hadde lyst til å bli med. Han hadde aldri vært med på jaktprøve tidligere, så jeg prøvde etter beste evne å lære han det jeg kunne.

Praten satt løst i bilen det siste stykke, da vi hadde mye å prate om. Hadde tross alt ikke sett lillebror siden i sommer.

Stella og Nanna skulle starte i hver sin klasse, henholdsvis i AK og i UK. Nanna fyller 2 år i slutten av desember og har en måned til før hun må bli voksen i jaktprøve sammenheng. Hun hadde ikke gått på lavlandsprøve tidligere, så jeg var spent på om hun ville jakte like bra på stubben som hun har gjort på fjellet. Hun har blitt premiert på høyfjellet tidligere, så hun har det i seg.

Så var det klart for Nannas første slipp, hun virket litt nølende og stoppet litt opp for å se om jeg var med. Hun lurte nok litt på om hvordan dette fungerte, men etter litt veiledning og noen positive ord fra meg. Gikk det bare bedre og bedre. Og både dommer Trygve Moen, lillebror og meg selv var skjønt enige at det var godkjent til å være første slipp på lavland.

Så var det Stella sin tur, hun åpnet veldig friskt og jaktet meget bra. Vi gikk inni tett skog, men holdt veldig god kontakt. Trygve likte det han så, så nå var det bare å satse på et fuglearbeid.

Nanna fortsatte sine slipp i kvalifiseringen bare bedre og bedre, og fikk til noen veldig bra søk til slutt. Hun ble foruten fuglearbeid og vi kunne bare håpe at det holdt til en finaleplass.

I Stella sine siste slipp viste hun oss noen utsøkte søk, og i følge dommer ledet hun partiet på søk. Håpet om en finaleplass var der, nå måtte hun bare sikre seg den ved hjelp av et fuglearbeid. Da var det ekstra surt når makker melder stand og leverer et perfekt fuglearbeid på fasan. Vi skjønte da at finaleplassen røk, og siden flere AK hunder hadde tellende fuglearbeid i det andre partiet fikk Stella tilbringe tiden etter lunsj i bilen.

I lunsjpausen fikk vi den gladee beskjed om at Nanna skulle få gå finalen. Min første og Nannas første, og selv om dette ikke var en tellende prøve var jeg ganske så stolt.

Hun fortsatte sitt gode søk og lå godt an. Og da en annen «US» hund fikk godkjent et fuglearbeid, måtte vi ha det vi og for å ha en mulighet til seier. I hennes andre slipp gikk vi ut på en myr, her ble vi fortalt at det kunne ligge fugl. Nanna gikk igjennom området uten å markere nevneverdig, men vi ga oss ikke. For brått så ser jeg Nanna ta stand, og før jeg rekker å melde fra til dommerene letter det en fasan. Nanna går 10 meter før jeg får satt henne. Uheldigvis for oss får ikke dommerene med seg situasjonen og vi forblir uten noe fuglearbeid. Men blir rangert som nummer 2 i UK klassen.

Og vi kan innkassere vår første pall plass, og selv om dette var ett uoffisielt mesterskap er vi godt fornøyde alle sammen.

Jeg vil også rekke stor takk til Stian Aaserud og Norsk irsk setter klubb AVD 1 for en veldig hyggelig dag og sammenkomst.

Vi gleder oss allerede til neste år.