Da er lavlandssesongen godt i gang for de fleste. Jeg skulle starte min med prøver i Østfold siste helgen i september, 3 dager til ende. Første start var på fredag den 28.september. Stella hadde en helt OK dag, og vi ble avsluttet etter 3 slipp. Ekstra hyggelig var det at kona til min tidligere oppdretter var på samme parti som meg.

Allerede natt til lørdag begynte guttungen på 15 måneder å få feber hjemme. Heldigvis var denne borte på dagen på lørdag, og vi håpet at det ble med det.

Lørdag var det igjen klart for prøvestart, litt kjedelig var det å gå på samme terreng som dagen i forveien. Men denne dagen gikk Stella mye bedre og dommeren var veldig fornøyd med henne. I siste slipp åpnet hun kanonbra. Det var et ganske kraftig medvindssøk, men dette løste hun på en veldig god måte. Føreren til Stella’s makker sa også det under slippet. Dette skulle han selvfølgelig ikke sagt, for brått så løper Stella rett igjennom et rapphønskull som hun ikke hadde oppdaget. Og 200 meter fra meg kunne jeg se en hund som ble utslått. Brått var dagen over for vår del. Og jeg kunne sette kursen hjemover til etterlengtet date med kona. Hun hadde bursdag og vi skulle ut og spise. Svigers stilte opp som barnevakt, så vi kunne få en hel natt uten å bli vekket av barneskrik.

Søndag skulle jeg egentlig også ha startet, men valgte å stå av siden guttungen hadde blitt dårligere i løpet av natten. Tilstanden hans ble betraktelig verre utover dagen, og etter en telefonsamtale med legevakta ble vi hentet i ambulanse. På legevakta ble han undersøkt av flere leger, som konstaterte med at vi kunne dra hjem igjen. Etter at han var innlagt med RS virus i vinter, sa vi tydelig i fra om at vi ville få en fullstendig sjekk av en barnelege på Kalnes sykehus. Dette mente legen på legevakta ikke var nødvendig, men siden det ville berolige oss så skulle han ringe dem og gi beskjed om at vi kom. Vel fremme på Kalnes var han såpass dårlig at vi ble lagt inn. Etter en natt under observasjon, ble vi igjen sendt hjem. Da de ikke kunne finne noe galt på prøvene de hadde tatt. Barnelegen som undersøkte han før vi dro hjem, utførte tidenes raskeste undersøkelse. Vi dro hjem med en dårlig magefølelse, og opplevde en gutt som fikk i seg lite med næring og som ikke orket annet enn å sitte i fanget. Tirsdag tok vi igjen kontakt med sykehuset, og igjen gikk ferden dit. Det tok ikke lange tiden før vi ble lagt inn igjen, og denne gangen tok de heldigvis undersøkelsen et skritt lenger. Vi skulle ta røntgen av lungene hans. Dette skulle vise seg å være effektivt, for utifra bildene kunne de konstanterer at han hadde A-typisk lungebetennelse. Hvorfor sjekket de ikke dette med en gang? Hvorfor ble vi sendt hjem? Hvorfor sa legen på legevakta at vi ikke trengte å dra på på sykehuset? Spørsmålene er mange.

Heldigvis går pila oppover og Aksel begynner å bli friskere. Ikke en morsom opplevelse å se sønnen så dårlig at han må bli hentet av ambulanse, og det for andre gang på under ett år. Det er tøft både for mor og far.

Nå er det bare noen dager igjen før det braker løs med jaktprøver i Østfold. Jeg er påmeldt, men siden Aksel fortsatt ikke helt frisk og våkner mye om natten. Så vurderer jeg å ikke starte, slik at kona ikke blir for sliten og går på en aldri så liten smell. Prøvene tar hele dagen, og går hunden bra kan jeg risikere å bli borte i 8-9 timer.

Men det kan godt tenkes at jeg får til en liten ettermiddagsjakt i Østfolds dype skoger. Den avgjørelsen tar jeg ikke nå.