Grøvelsjøen 2018

I over 100 år har generasjoner av et jaktlag møttes for å jakte etter fjelletsfugl. Jakten foregår fra 25. august hvert år i Darlanars land i Sverige. Opprinnelig bestod jaktlaget av bare svensker, men etter at min farmor forelsket og giftet seg med en nordmann. Har også nordmenn herjet på dette terrenget. Selv om vi er i få tall så er dette en tradisjon som jeg håper varer i flere generasjoner fremover. I år bestod jaktlaget av 12 jegere, noen var gjester, mens andre er faste medlemer av laget. Årets representanter fra Norge var pappa, min stemor og meg. I tillegg så var det med en gjest fra Stavanger, Marius, han er gift med en av mine svenske tremenninger.

Fredag ettermiddag etter jobb satte jeg meg i bilen for å kjøre mot Grøvelsjøen. På veien skulle jeg plukke opp Marius på Gardermoen som kom fra Stavanger. Turen gikk veldig greit, mest fordi jeg hadde så trivelig selskap.

På lørdag var det oppmøte klokka 9. Jeg skulle som jeg pleier å gjøre gå med min tremenning Fredrik, med oss ble også hans svoger fra Stavanger. Dagen startet bra og Stella vartet opp med mange flotte fuglearbeid. Jeg enset at dette kom til å bli en bra helg. Vi så veldig mye fugl, noe som lover bra for årene som kommer. I løpet av fredagen skjøt jeg en dublé som jeg levde på resten av helgen. Ikke bare så vi masse ryper, men vi hadde også skuddmuligheter på hare. Men siden jaktstarten på hare er satt til 1.september i Sverige, fikk de selvfølgelig lov til å løpe videre.

Ekstra moro var det også at pappas nye venn, irsk setteren «US» Nanna, gikk veldig bra.

Da vi kom ned fra fjellet var det tid for happy hour, bestående av brennevin og knekkebrød med kaviar. En fast tradisjon og stor slager som ble etterfulgt av en deilig middag.

Etter at Stella gikk så bra på lørdag, så jeg fram mot en søndag med flere flotte fuglearbeid. Dette kunne jeg imidlertidig se langt etter. Stella fant det for godt å jakte for seg selv. Tror nesten det ikke er noe særlig mer å skrive om det. Eier var i hvertfall ikke like fornøyd som hunden tydeligvis var denne søndagen.

Mandagen var kommet og den siste jaktdagen i denne omgangen. Jeg hadde mistet litt motet etter dagen i forveien. Så denne mandagen bestemte jeg meg for å gå uten gevær og konsentrere meg om å være hundefører. Vet ikke om det var det som gjorde utslaget, men Stella vartet brått opp med det ene fuglearbeidet etter det andre. Og brått så var søndagen glemt.

Turen hjemover var dermed en lystig kjøretur. Nå ser jeg frem mot å møte denne flotte gjengen igjen neste år.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s