Etter å ha lest uttalige innlegg på facebook og andre steder om de to ulvene som ble skutt i Rendalen. Har jeg begynt å tenke på hvor heldig jeg er som ikke bor i ulveland. På Kråkerøy i Fredrikstad hvor jeg bor, er naboens gneldrete hunder det skumleste som finnes. Tanken på å ha ulv i skogene og i turområdene jeg benytter får meg til å grøsse. Så jeg skjønner veldig godt de som bor der det finnes ulv. Er nok mange som tenker at man bare kan lufte hunden i bånd, men har du hund synes jeg det blir feil om du ikke kan la den løpe løs. 

Siden jeg ikke bor tett innpå ulven, og ikke plages av gråbein. Må jeg også innrømme at jeg blir litt fascinert av dette myteomspunnede dyret. Er jo tross alt stamfaren til våres bestevenner. Men så er jeg også veldig fascinert av alt som har med naturen og gjøre. Spesielt så er det morsomt med dyrene som lever i den. Hadde jeg sett en ulv angripe min hund og jeg hadde hatt sjansen, så ville jeg nok gjort det jeg kunne for ta den av dage. 

Jeg vet at ulven kan streife innom Fredrikstad og Sarpsborg skogene siden det ikke er lange veien Aremark flokken. Men sjansen for å hilse på en er heldigvis minimal. 

Min tidligere oppdretter har fått ettpar av sine godt premierte hunder drept bare noen hundre meter fra husveggen. Da tenker jeg at naboens små gneldre hunder bare er luksusen i forhold. 

Mine tanker går til de hundeeiere som er berørt av ulven, og må bo sammen med dem.