Vi var kommet til den første helgen i desember. Optimismen var der og jeg hadde tro på at dette skulle bli en meget god dag. Vi møtte opp på Kalnes for å trene med Østfold fuglehundklub. Det blir delt opp i to grupper eller partier, Et parti for unghund denne her ble det satt ut Raphøns. Og et parti for de som vil trene på jakt. Forventningene til at det skulle bli en fin dag var tilstede.jeg håpet på at Stella skulle få en positiv opplevelse, noe jeg i og for seg tror hun fikk. Da det ble vår tur blir sluppet og hun jakter på i full fart. I og med at fuglen var ny utsatt, det var lite vind og det var  uerfarende hunder. Ble det ikke mange fuglearbeid. Stella oppdaget brått en fugl som hadde slått seg ned midt ute på jordet. Da fuglen begynte å springe var ikke Stella vanskelig å be, hun ble med på løpeturen. Og jeg stod igjen som en skamfull hundeeier. Følelsen av å ikke ha kontroll på hunden når den er i fugl er ikke veldig kul. Jeg fikk kalt inn henne, da hun kom inn til meg hadde hun rapphøna i munnen. Apport treningen har i hvert fall fungert. Nå blir det mer terping enn noen sinne, og så ser det ut som om treningsleir blir mer aktuelt. Heldigvis kjenner jeg en meget dyktig hundetrener som har muligheten til å trene henne på fjellet nå i vinter. Avgjørelsen kommer jeg til å ta om ikke altfor lenge. 

Søndagen har vi brukt på jordene på Kråkerøy, kanskje vi finner noen rugder eller noe annet som lukter godt. Jeg lever i hvertfall med håp om at dette skal vi greie. Heldigvis er det flere som sliter med det samme. Det har jeg sett på treninger og på prøver. Så jeg er ikke alene, men det kan føles slik innimellom. Hun fungerer heldigvis fint når hun ikke er i fugl, så noe riktig må jeg ha gjort. Kan i hvert fall trøste meg at hun er premiert.