I dag har vi vært på vår første ordentlige treningen på lavland siden i fjor. Sist var Stella veldig umoden og hadde ikke helt forstått greia enda. Nå merket jeg på henne at dette hadde hun lengtet etter. Konkurranse instinktet hennes våknet da hun så de andre hundene. Det var full spikere fra første steg. Jeg var ganske spent på om hun ville gå bra i dag. Og etter min oppfatning av min egen hund, så gikk hun ganske bra. Jeg fikk ikke noe spesiell tilbakemelding på akkurat det av de andre. Så regner med at de hadde sånn någenlunde samme oppfatning. Det tok ikke lang tid før Stella gikk i stand inni i en skogøy. Jeg gikk fram til henne og ba henne reise fuglen, og opp fløy det en fasanhane. Jeg skrek sitt og grep tak i fløyta, men Stella ville trimme fasanen. I etterkant ser jeg at jeg med fordel kunne ha vært mer «aktiv». Noe også instruktøren Jostein påpekte. Etter  å ha kalt henne inn i igjen, så kom Stella tilbake. Men før hun hadde kommet halvveis, gikk hun i en ny stand. Denne gang sørget jeg for å være såpass på. Da jeg ba om reis gikk det opp et rapphønskull på 4-5 fugl. Nå sa jeg sitt mens fikk holdt henne i ro. 

Resten av dagen forble uten fugl, men Stella fortsatte et bra søk. Nå ser jeg fram mot Norsk Irsk Setter klubs klubbmesterskap neste søndag.