Det å flytte til Fredrikstad fra Oslo og gifte seg med en innfødt, medfører en del goder. Din kone har som regel en del venner, og er du riktig heldig så er noen av dem oppvokst på gård. Dette har skjedd meg. Heldigvis finnes det både rapphøns og fasan på disse flotte jordene. Så når man har fått grunneiers godkjenning om å trene hund på jordene, kan man ikke annet enn å smile.

Dagens økt resulterte i 3 fuglearbeid på rapphøns. Stella gikk ganske bra og sparket fra i fra begynnelsen av. I første fuglesituasjon søkte hun bra gjennom terrenget, hun fikk med seg det hun kunne få med seg. Plutselig markerer hun veldig sterkt, halen går veldig kjapt fram og tilbake. Noe som forteller meg at hun er veldig nære en stand. Og ganske så riktig, der stivnet hun helt til. Fuglen er rett foran henne, noe jeg ser fordi hodet hennes er lavt. Hun smyger seg framover, og på min kommando «JA» får hun fuglene opp. Det var et kull på 5-6 fugl. Stella går etter en 10 meter før jeg får snudd henne. Da kommer hun til meg, etter å ha roet seg i noen få sekunder utreder hun området. Stella er kjempe fornøyd over å ha funnet fugl og jeg er fornøyd med dagens første fuglearbeid.

Situasjon nummer 2 kommer ca. 15 min etter det første. Igjen søker hun elegant over jordet, og der var det en ny stand. Nå var det et kull på 4 rapphøns. Denne gang fikk jeg skreket henne ned, slik at hun ikke fikk muligheten til å løpe etter.

Nå skulle det gå litt over en time før vi kom i en ny stand. Uheldigvis fikk jeg aldri kommet opp til henne før fuglen tok til vingene av seg selv. Denne gang var det en enslig fasanhane som var ute på tur.

Nå er det en uke til Østfold Fuglehundklubb  sitt klubbmesterskap, dette ser jeg fram til. Er jeg riktig heldig og Stella har dagen. Har jeg trua på at det kommer til å gå bra.
En ting er i hvertfall sikkert, vi gleder oss skikkelig.