Det å være Irsk Setter eier er bare helt fantastisk. Ikke bare er de pene å se på, men de kan jaggu meg jakte og. De er rett og slett sånn som sine eiere. 

Grunnen til at jeg sier det, er fordi i dag har jeg tilbrakt dagen med mange likesinnede. Vi lider av den samme sykdommen, den er kalt for «røde hunder». 

Norsk Irsk Setter klubbs avd.1 (Østfold, Oslo og Akershus), hadde sitt årlige klubbmesterskap på Skogbygda i Akershus. Dette mesterskapet er bedre kjent under navnet Fasan Cup. Det er en uoffisiel konkurranse, hvor beste hund i UK og AK skal kåres. 

Det å jakte på lavland er veldig annerledes enn høyfjellet. Men det er veldig moro! 

Vi ble delt opp i 3 partier før lunsj. Det var beregnet 2 slipp per hund, og ingen hunder ville bli slått ut. Men etter lunsj ville de hundene som hadde funnet fugl og tatt stand, få gå i en finale. Og en vinner i hver klasse vil kunne bli kåret. 

Mitt parti skulle bli dømt av den alltid blide dommeren Tore Lie. Stella åpnet noe umodent. Det bar preg av at hun ikke hadde gått så mye på lavlandet så langt. Men etterhvert så kom hun seg veldig. I hennes andre slipp var hun i 2 fugl, 1 fasan og 1 rapphøne. Uheldigvis ble det støkk begge ganger, og siden hun ikke festet stand ble det ikke noe finaleplass på oss. Da hjalp det lite at hun hadde en tom stand helt på slutten av sitt siste slipp. 

Etter at vi hadde varmet oss i grillhytta og spist lunsj. Fikk vi som ikke var kommet i noen finale trene. Vi ble ledsaget av den erfarende Anders Fledsberg. Ettermiddag ga preg av få fuglearbeid av hundene. Men det var en fin treningsøkt, og Stella gikk bare bedre og bedre. 

Ekstra stas var det at en annen «US» hund ble beste unghund. «US» Ull til Patrick Øversveen gikk helt til topps. Mens irsksetteren Cava gikk til topps i AK. 

Til slutt vil jeg rette en stor takk til Norsk Irsk Setter klubbs Avd.1 for et vel gjennomført Fasan Cup. Jeg gleder meg allerede til neste år.