Planen var å ta en uke på fjellet nå i høst for å jakte og trene hund. Men siden jeg nå i august begynte i ny jobb, ble de planene litt endret. Jeg reiste derfor rett etter jobb sist fredag, slik at jeg kunne jakte lørdag og søndag med pappa. Han hadde allerede vært en snau uke på fjellet og skutt en del fugl. Da vi jakter på privatterreng har vi ikke noe baglimit å forholde oss til. Men vi er for det veldig tilbakeholden med å skyte. Jeg hadde bestemt meg for å gå med gevær under jakta, selv om hovedfokus var Stella og ro i oppflukt. 

Pappa og hans jaktkamerat som også var på fjellet. Kunne fortelle at det var veldig bra med fugl i terrenget i år. Rypekullene var store og mange, dette skulle vise seg å komme oss tilgode. 

Allerede da vil skulle plassere en bil som vi skulle gå til, så vi 2 kull på 6 fugl i hver. Begge kullene satte seg på steder i terrenget som vi skulle gå i senere på dagen. 

Da vi begynte å jakte hadde vi bare med oss Stella ut. Hunden pappa benytter seg av under jakten, Piri, hadde hviledag da hun hadde jaktet bra i flere dager. Stella åpnet veldig forsiktig, og jeg var ikke helt fornøyd med det jeg så. Det var nokså vindstille denne dagen, og dette gjorde det ekstra vanskelig for henne. Men bare etter noen få minutter begynte rypene å flakse rundt oss uten at Stella festet noe stand. Heldigvis våknet Stella og fikk opp farten. Hun fikk med seg mer og mer terreng, og begynte å ligne det jeg hadde sett under høstens jaktprøver. Da vi begynte å nærme oss bilen, som vi hadde satt ut tidlig på morgen, hadde Stella hatt flere gode fuglearbeid. Deriblant en stand i et bjørkekratt. Pappas kamerat Finn og jeg går fram til henne, hvorpå jeg ber henne reise fuglen. Stella går en 10 meter etter de 6 rypene som letter før jeg får stoppet henne. Jeg velger å gå rundt trærne, mens Finn velger å gå gjennom der fuglene satt. Plutselig sier han: «Fredrik se hva jeg fant!» Og opp holder han en død rype med brukket bein. Dagen i forveien hadde de skutt etter en fugl de mente de hadde truffet. Det kullet hadde fløyet i retning av hvor dette satt. Heldigvis fant vi denne rypa igjen. 

Etter bare 10 meter fester hun en ny stand. Igjen går vi opp til henne og etter beskjed fra meg reiser hun et kull på rundt en 10 fugl. Vi kommer ikke på skuddhold da bjørketrærne er i veien. Stella derimot får jeg stoppet etter 5 meter. Men plutselig gjør hun ett byks, og for meg kan det se ut som om hun hiver seg over noe. Finn får øye på noe Stella har i munnen. Og det skal vise seg at hun har klart å fange en rype. Hun var nok veldig utålmodig og tok saken i egen kjeft. Dette er første gang jeg har opplevd. Hva annet kan jeg si enn at de 2 fuglene ga 100% uttelling. 2 ryper og ingen skudd avfyrt. 

Da vi var tilbake til hytta tok jeg meg en liten tur på egenhånd, mens pappa skulle kjøre Finn til toget. Den lille turen jeg gikk var uten noe ryper, så vi tok oss en liten pause da vi var tilbake på hytta. På ettermiddagsøkten var også pappa klar for å bli med ut. Nå åpnet Stella i sitt vante tempo og søk. Og hadde en rekke fine situasjoner. Her er det ett som jeg vil trekke fram. Hun festet stand, og etter en lang avanse reiser hun et kull på rundt 20 fugl. Fuglene sitter i en «øy» med bjørketrær. Jeg konsentrerer meg fult og helt om Stella. Og sier bestemt «SITT» da jeg ser den første fuglen letter. Hun setter seg med en gang, og blir sittende der mens resten av fuglene flyr opp rundt ørene hennes. Stolt kunne jeg konstantere at intens jobbing har gitt resultater. Vel vitende om at hun også er veldig flink til å forfølge fuglen. Men hva annet kan man forvente av en unghund? 

Søndagsjakten var en mørk sorti rypemessig. Lyspunktet var at Piri var klar for jakt. Og med en makker til Stella, våknet også hun totalt. Det var rett og slett en ny hund som var i fjellet. Piri åpnet med å gå i stand på andre siden av grensen. Pappa gikk opp til henne, mens Stella og jeg stod igjen med våpenet hans. Opp fløy det et kull på ca.12 ryper.

Etter dette fuglearbeidet skulle vi gå nesten hele dagen uten å se fugl, selv om hundene jobbet veldig godt. Da dagen nærmet seg slutten gikk Piri i ny stand. Nå felte pappa 1 fugl av de 15 som var i kullet. Et perfekt hundearbeid av en perfekt hund. Stella var borti fugl på ca. 500 meter, dette var 2 ryper som hadde en jagende rød flekk etter seg. Unghunden hadde våknet. Heldigvis kom hun ganske kjapt da jeg blåste henne inn.

Nå venter en ny tur til Hjerkinn til helgen. Der skal vi delta på Pointerklubbens hovedprøve. Dette er helgen jeg hadde håpet på å delta i Norsk Derby. Nå skal vi istedenfor gå fullt inn for en 1.UK.