Jeg har spurt meg mange ganger hvorfor noen jakter uten hund. Det å gå på støkkjakt har jeg aldri skjønt, bare tanken på å ha skadeskutt vilt som man ikke finner på samvittigheten. Får meg til å grøsse langt nedover ryggraden. Med hund vil du kunne legge viltet i sekken, og dermed jakte videre med god samvittighet. Samspillet mellom hund og fører kan være like vakkert som en klassisk ballett. Vel og merke om hunden er godt dressert, noe som er vesentlig for en vellykket jakt.

Hvordan jakter en stående fuglehund

En stående fuglehund skal søke gjennom terrenget i stor fart, med en god bredde til føreren/jegeren. Dette skal selvfølgelig gjøres så systematisk som overhode mulig. Den skal reviere terrenget bra, det vil si at den krysser mot vinden med systematiske utslag til begge sider. I det hunden får lukten av fugl i nesa, vil den trekkes mot denne. Om fuglehunden føler seg sikker på at det er her det er fugl, vil halen bevege seg fort fra side til side. Før den brått går i stand for fuglen som vil befinne seg foran den i vinden. Da skal den stå til jeger kommer fram, og etter ordre fra sjefen vil den avansere fremover. Løper fuglen på bakken eller ligger den et stykke fram, vil avansen føre til en ny stand. Hunden vil da spikre fuglen, og på ordre fra fører vil den da reise den. Når fuglen letter skal hunden forholde seg helt rolig, også når det skytes på fuglen. Unghunder kan ha en tendens til forfølge fuglen friskt, noe som også til en viss grad blir akseptert på prøver i unghundklassen. Etter at det er skutt, skal hunden på ny ordre utrede setet hvor fuglen har sittet. Dette gjøres for å sikre seg at det ikke er noen gjenliggere der. Er det det vil hunden igjen spikre en ny stand. Når det er utredet skal det skutte viltet apporteres inn. Altså skal hunden på kommando hente inn den skutte fuglen til jegeren.
Om det er flere hunder som jakter sammen, skal makkeren sekundere ved stand. Den skal med andre ord bli stående i ro når den ser at den andre hunden er i stand. Hvis jegeren er ute av syne når hunden finner fugl, regnes det som en fremragende egenskap om hunden rapporterer. Det vil si at hunden forlater standen, for så å oppsøke jegere igjen. Ved en spesiell oppførsel vil da hunden varsle jeger om at den har funnet fugl, for så å føre jegeren tilbake til fuglen hvor den går i en ny stand.
Som jeg har skrevet tidligere må det være en god kjemi mellom hund og fører. Slik fører skal kunne dirigere og lede hunden under jakta.

Kontinentale vs. britiske?

Fuglehundene kan deles opp i 2 grupper, disse blir ofte kalt kontinentale fuglehunder og britiske fuglehunder. Hovedforskjellen på disse er at de britiske kun er blitt avlet for jakt på fugl, mens de kontinentale også blir brukt på annet småvilt. Det er også en del som mener at de kontinentale er mer egnet for jakt i skogen. Dette fordi at de britiske rasene går som oftest mye større.
Mange er kjent med de langhårete britiske rasene, disse har fått betegnelsen settere. For engelskmennene er det like viktig at hunden er vakker, som den er en god jakthund. Dette har gjort at man kan dele opp setterne i show settere og jakt settere. Den irske setteren var i Norge så og si «ødelagt» som jakthund for en del år siden. Men takket være oppdretteren min Elin Wittusen, er den nå den mest «fryktede» rasen på jaktprøvene rundt omkring i landet.

De forskjellige rasene

Her er en liste over de mest vanligste fuglehund rasene i Norge. Engelske fuglehunder er blant de aller mest populære og vanligste, uansett rase. Dette kan vi se ved at Engelsk Setter og Gordon setter er på topp 10 i Norge.

Kontinentale fuglehunder:

• Breton
• Münsterländer
  Den kan deles opp i 2 raser: Kleiner Münsterländer og Grosser Münsterländer
• Vorsteh
  Rasen kan deles opp i: Korthåret, langhåret, strihåret og stikkelhåret
• Weimaraner
  Langhåret og korthåret
• Ungarsk Vizsla
  Kort og strihåret

Britiske fuglehunder:

• Engelsk setter
• Irsk setter
• Irsk rød og hvit setter
• Gordon setter
• Pointer