Neste uke starter rypejakta her i landet, noen har kanskje allerede vært på årets første jakt i Sverige. Vi hadde noen flotte dager i fjellet med trening og jakt for 14 dager siden, og det var som alltid veldig hyggelig å møte mitt svenske jaktlag. Planen var å skrive et innlegg om årets jakt, men ting er for øyeblikket satt litt i perspektiv.

September skal egentlig være en gledens måned for oss jegere som jakter med hund. Men i løpet av de siste dagene har vi lest lite hyggelige overskrifter i landets aviser.

Overskrifter som dette er hovedoppslag i landets aviser, og toppsakene på nyhetene på TV.

Jeg blir sittende å lese artikler om hundene som har dødd. Klumpen i halsen vokser seg stor og tårene presser seg fram. Ikke moro å lese om hvor fort det har gått fra de har vært helt friske, til de har vist symptomer som blodig oppkast og diaré, til de har dødd. 24 timer som er tilfellet her er veldig fort. Dyrlegene som har behandlet hundene forteller at de aldri har opplevd lignende.

Jaktprøver og andre hundetreff er avlyst eller utsatt. Noe som jeg ser på som en selvfølge så lenge man ikke har funnet ut hva som har skjedd.

Det har i forskjellige fora på nett blitt diskutert om hva som er grunnen. Og det jeg ser som går igjen i forskjellige kommentarfelt er spørsmålet om det kan være fóret. Svarene vil heldigvis komme til uka når obduksjonene er unnagjort.

Mattilsynets foreløpige råd til hundeeiere er:

Jeg går foreløpig turer med Stella i bånd til jeg vet noe mer. Skogsfugljakta i Østfold til uka er foreløpig satt på vent, men regner med å dra til Kvikne neste helg.

Mine tanker går til dem som har mistet sine hunder. Bare tanken på å miste Stella er grusom. Så får vi krysse alt vi har og håpe de finner ett svar på hva som er grunnen til hundedøden.

Hver så inderlig snill godt på hundene deres.

De er tross alt våres bestevenner.