Som jeg tidligere har skrevet om, så ble jeg operert for grønn stær rett før jul. Da øyet begynte å bli bra og jeg begynte å forberede meg på å komme tilbake på jobb etter en lang tid hjemme. Så skjedde det som ikke skulle skje. Jeg var ute og gikk tur med Stella i skogen her på Kråkerøy og ante fred og ingen fare. Stella jaktet fint som vanlig og holdt bra kontakt. Plutselig forsvant høyrebeinet, jeg hadde klart å skli på isen som var gjemt under et tynt lag med nysnø. I det jeg sklir på venstrebeinet nedover isen, så setter foten seg fast i en rot. Hele kroppen treffer bakken med et smell, og jeg kjenner med en gang at kneet er ødelagt.

Blodet drypper fra ansiktet. Og langt fra nærmeste vei, så jeg for meg luftambulansen. Jeg fikk heldigvis mannet meg opp og fant en stokk jeg kunne støtte meg til. Stella fikk jeg blåst inn og kona ble ringt opp. Hun heiv seg i bilen og fikk hentet meg. Resultatet var en ødelagt menisk og noen småbrudd i kneet. Og siden jeg er født uten fremre korsbånd, var kneet veldig ustabilt.

Nye uker på sofaen ventet, og vinterens jaktprøver kunne jeg se langt etter.

Heldigvis kunne Stella være noen uker i Oslo hos min pappa, mens kneet var som verst. Nå er Stella tilbake og jeg har begynt å trene meg opp igjen. Selv om det tar tid før kneet er helt fint, så kan jeg bevege meg sakte men sikkert fremover.

Vi vil ønske alle som skal på jaktprøver i vinter lykke til!

Vi skal kose oss her på lavlandet 😀