Alle som har hund eller har hatt hund, bør ha en viss formening om nettopp det. Jeg tror og håper at de fleste som har mistet en firbeint venn, har kjent på hvilken stor sorg som inntreffer når hunden dør. Og det er nok like vondt om den dør brått og uventet eller om den er gammel. Jeg har opplevd begge deler, og vil med sikkerhet oppleve det igjen. Det er en av de få negative sidene ved å ha hund, nemlig det at du mest sannsynlig vil overleve din venn. Sorgprosessen for min del varte nok i noen dager før jeg kunne begynne å smile igjen. Jeg prøvde hele veien å tenke på de positive og morsomme tingene vi hadde opplevd sammen. Enten det måtte være på jakt eller da hun hadde dårlig mage å dret ned stuegulvet.

Da er det med en stor redsel at jeg leser om steder som Løken Gård. Som med kun et formål driver oppdrett av både hunder og katter, slik at andre kan tjene penger på å selge dem som forsøksdyr. Så vidt jeg har skjønt lever dyrene under kummerlige forhold. Jeg lurer på om de som driver denne gården og oppdrettet har egne familiehunder? Hvordan lever eventuelt disse hundene? Får de det de trenger ut i fra rase, kropp og størrelse?

For meg handler et godt hundehold å gi min hund det den trenger. Nå har jeg en hund som trenger ekstremt mye mosjon og som har en nese som trenger å bli utfordret. Jeg hadde nok ikke hatt fuglehund om jeg ikke hadde drevet med jakt eller jaktprøver. Da jeg er av den oppfatning at en hund skal brukes til det den er skapt for. Så vår hverdag består av blant annet lange turer, apporttrening, trening med Fuglehundklubben, jakt, jaktprøver, kos og lek med bestevennen, den franske bulldogen Gutten. Så lenge vi har hund (noe som blir livet ut) vil den være en like stor del av familien på lik linje som oss på 2 bein. Selv om hunden alltid vil forbli nederste på rangstigen.

Løken Gård er nok av den oppfatning av at oppdrett kun betyr penger og ikke hva som er til rasens beste.

Hvor mye er et hundeliv verdt for deg?