Jeg er ikke noen erfaren skogsfugljeger, men etter at jeg flyttet til Østfold har jeg oppdaget at det finnes muligheter bare 40 minutter fra døra. Sist helg hadde jeg en flott dag i ett terreng ikke langt fra Kråkerøy. Dette ga mersmak så denne helgen dro jeg også ut for prøve lykken. Om det fantes noe særlig fugl der visste jeg ikke. Gikk jeg i den riktige delen av terrenget? Spørsmålene var mange.

Det skulle vise seg til slutt å være litt liv der, for jeg så både elg, orrfugl og rugde. Elgen hadde jeg ikke lov til å skyte da den arten ikke har vinger. Orrfuglen satt i toppen av et tre og fløy da jeg passerte under den. Hagla var kjapt oppe og pang sa det, men det eneste jeg kunne gjøre var å se stjerten forsvinne bak tretoppene.

Litt senere på dagen begynte Stella å markere i et typisk jerpeterreng. Så jeg forberedte meg på at jeg skulle treffe på den minste av hønsefuglene våre. Jeg fulgte så godt jeg kunne med på Stella, men plutselig forsvant hun noen meter ut til høyre. Og et lite øyeblikk var hun borte. Øynene mine fulgte med på Garminen i ett håp om at den ville varsle stand. Og plutselig hørte jeg at det begynte flakse rett bak meg. I ren refleks hiver jeg opp hagla og sikter på en brunaktig fugl. Pang, lyder det fra Browningen. Jeg ser at fuglen detter rett ned. Da jeg har fått inn Stella ber jeg henne å utføre en apport. Hun går ut i søk og apporterer fuglen inn til meg. Det er da jeg oppdager at hodet mangler. Har jeg skutt av hodet? Ja, jaggu hadde jeg det. Jeg finner hodet og ser ar det er en rugde som er blitt felt. Ikke akkurat gammeltiuren, men jeg må si meg godt fornøyd.

Nå gikk turen tilbake til bilen veldig greit.

Allerede nå gleder jeg meg til neste tur.