Torsdag for en uke siden skulle Stella og jeg ta apportbeviset. Vi hadde trent og trent, og var så godt forberedt som vi kunne bli. Nå ble det slik at vi aldri fikk tatt beviset i denne omgang. Min kone Ida har i lengre tid vært gravid, og vi ventet vårt første barn denne sommeren. Dette skulle etter planen skje i slutten av juli, med termin den 21. Gutten som lå i magen ville det dermed ikke slik, og 3,5 uker før termin fikk han det veldig travelt. For på tirsdag 27.juni gikk vannet og vi måtte komme oss på sykehuset. Vi hadde allerede avtalt med min pappa og stemor om at de skulle passe Stella når babyen var kommet. Så de hev seg i bilen og kjørte fra Oslo for å hente henne, svigermor dro hjem og passet henne før de kom. 

Sent tirsdag kveld, kl 23.15, ble vi foreldre til en liten gutt. En fremtidig jeger og fuglehundmann. Stella hadde fått en «lillebror», men samtidig sunket lenger ned på rangstigen. 

Spenningen var derfor stor for hvordan Stella ville reagere på det nye familiemedlemmet. 

Etter en uke på sykehuset kunne vi omsider dra tilbake til Kråkerøy. Stella hadde nå vært en uke sammen med mine foreldre og min bror. Pappa skulle komme innom på middag, etter å ha vært noen dager på hytta med Stella, før han dro hjem til Oslo. Stella skulle bli med han noen ekstra dager, til det hadde roet seg her hjemme. 

Gjensynsgleden var stor da Stella fikk se meg. Hun «hev» seg rundt halsen min, og var tydelig glad for å se sine eiere igjen. Mere skeptisk var hun til det nye rare vesenet som Ida bar rundt på. Men det så ut til at hun aksepterte situasjonen etterhvert.

Før pappa og Stella dro, fikk jeg trent litt apport med henne. Dette hadde hun tydeligvis savnet, for hun hoppet av glede da hun så den tørkede rypa. 

Nå tror jeg det ikke blir noe problem å få tatt beviset senere i sommer.