Nå føler jeg tiden står litt stille, bare jeg hører min egen stemme si apport, hold og takk takk. Hvorfor skal det være så vanskelig å åpne munnen når jeg gir kommandoen apport? Innimellom gjør hun det delvis, så er vi tilbake til start. Det er i hvertfall slik det føles. 

​​
Da Stella var 7 mnd, gammel apporterte hun villig. Så jeg vet at hun har det i seg, nå må vi bare finne tilbake til det igjen. 

Hun skjønner at hun må holde gjenstanden til hun får beskjed om å slippe. Enten hun sitter pent eller om vi går på tur. ​​

​​​Nå håper jeg at jeg får plass på et apportkurs som Vorstehhundklubben og engelsksettterklubben skal ha her i Østfold. Kurset er i første omgang forbeholdt medlemmer av de klubbene, men om det ikke er nok påmeldte kan jeg bli med. Det hadde vært helt perfekt å få plass, for det er det eneste apportkurset som er i Østfold denne våren.  Apportbeviset må jeg uansett ha før sommeren og babyen er kommet til verden, slik at vi er klare til å stille i AK til høsten.