Flere har nok fått med seg saken i VG om Irsk Setteren som måtte avlives. Den hadde vært på hundepass og fikk påført alvorlige skader under oppholdet. Da jeg leste om det fikk jeg frysninger på ryggen. Heldigvis er de fleste som driver med hundepensjonat eller profesjonell hundepass seriøse. Men unntakene finnes noe vi fikk lese om i VG. Nå er det ikke falt noen dom i saken, så hva som akkurat har skjedd vites ikke. En ting som i hvertfall er sikkert, er at det ikke er hvem som helst som får passe på Stella. Om det ikke er venner og familie som kan, så vil jeg nok være skeptisk til de fleste. Så langt i Stella’s liv har hun både vært på hundepensjonat og hos oppdretter i feriekoloni. Oppdretter Elin er et menneske som man kan stole på. Hun er snill tvers igjennom mot både mennesker og dyr, en man lett blir glad i. Hundene stortrives hjemme hos Elin! 

Hundepensjonatet vi har brukt er Fredrikstad Hundepensjonat. Dette har fått bra omtale fra andre hundemennesker jeg kjenner. Foreløpig er jeg såpass fornøyd at vi kommer nok tilbake. 

Jeg håper de fleste vil tenke seg om to ganger før de setter bort sin firbeinte venn. Som hundeeier vil jeg ikke oppleve det som hundeeieren i artikkelen gjorde. Å leve med det på samvittigheten hadde jeg ikke klart. 

Til slutt håper jeg at sannheten om hva som skjedde hos hundepasseren vil komme fram. Noe fuglehundeieren fortjener. 

En gang fuglehundeier, alltid fuglehundeier!