Hvilken rase som er best, er det nok mange meninger om. Det blir nok ofte slik at man «forelsker» seg i sin rase. Da jeg hadde engelsk setter fra Kennel Sletthallen, var jeg veldig forelsket i den rasen. Jeg sa til meg selv at jeg ikke skulle ha en annen rase. I mine øyne var den engelske setteren den beste. 

Under jakta i Sverige så har det vært med veldig mange forskjellige raser. Så jeg hadde fått gleden av å se flere i aksjon. Tilfeldighetene skulle ha det til at en Irsk setter skulle flytte inn i vårt hjem i Fredrikstad. Nå ser jeg hvilke fantastiske egenskaper irsken har, den er like god på fjellet som på lavland eller i skogen. Det kan vi også se på resultatlistene fra årets jaktprøver. Årets norgesmester på lavland ble en irsk setter. Så ut i fra mange av resultatene, vil jeg påstå at irsk setteren er helt i toppen. 

Men spør vi for eksempel en pointer mann eller en breton kvinne vil vi nok få et annet svar. Jeg har sett veldig mange gode hunder hos alle rasene nå i høst, og det er like vakkert å se en bra Gordon som å se en bra vorsteh. Men ingen rase er like elegant og vakker som en rød setter. De irske setterene er som durasell kaniner, det er full galopp fra første fra spark. Kjenner jeg får sommerfugler i magen av å tenke på en irsk setter på jakt etter fjelletsfugl. 

Det å kåre den beste rasen er veldig vanskelig. Men i mine øyne finnes det ingen bedre enn en god irsk setter!