Den røde hunds historie strekker seg helt tilbake til 1700-tallet. Da var den mer lik den røde og hvite irske setteren, som også regnes som stammoren til alle setterrasene. Og med den rasen som utgangspunkt, begynte man å avle mer på den røde farge. På mange av dagens irske settere kan man se hvite flekker på brystet, dette kan fortelle oss at de slekter på Irsk rød og hvit setter. 

I begynnelsen brukte de ikke gevær under jakta, men de brukte nett som de hev over hunden og fuglen når hunden var i stand. Rasen kom til Norge forlitt over hundre år siden, og før den kom til landet vårt var det støkkjakt som gjaldt blant norske jegere. Det var britiske adelsmenn som introduserte stående fuglehunder for nordmennene. Britene kom til Norge og bygde store herskapshus langs norske lakseelver. Her bodde de fra sommeren til høsten, slik at de fikk med seg alt fra laksefiske til rypejakta. Norske rypejegere som var vant med å gå på støkkjakt ble fort trollbundet av denne jaktformen. Og de begynte å bruke stående fuglehunder på jakt. 

2.mars i 1885 er en viktig dato for den irske setteren. For da samlet både oppdrettere og utstillere seg i et lokalet i byen Dublin. De ønsket å satse på den røde fargen, og dermed ble The Irish Setter Club dannet. Hjemme i Norge har vi Norsk Irsk Setter Kubb, dette er en interesse klubb for oss som driver med denne rasen. Klubben ble stiftet 16.juni 1917.

Selveste Fritjof Nansen forelsket seg i Irsk setteren, og brukte den flittig på jakt. Dette var nok med på å fremme rasen blant den vanlige mannen i gata. 

Det som er synd er at den irske setteren ble avlet mer som en show hund grunnet sitt vakre utseende. Så rasen var lenge sett på som en heller dårlig jakthund. Heldigvis er det noen ildsjeler, som opp igjennom årene kun har avlet på de hundene som har vist fremragende jaktegenskaper. Disse burde ha fått kongens fortjeneste medalje i gull. Vi har jo tross alt en konge som er rypejeger. Kong Harald har vel og merke satt sin elsk på Engelsk setter. Han har nok fått med seg det arbeide disse personene har gjort. Det vi ikke må glemme er at den irske setter først og fremst er en jakthund. Men med store flotte egenskaper som gjør den til den til den perfekte familiehund.

Etter at jeg skaffet meg Stella, fra det som mange kanskje regner som norges beste oppdretter på den rasen, så har jeg vært sikker på at jeg har valgt den riktige rasen for meg. Nå har jeg også skaffet Stella ett par dekken hvor kennelnavnet og hennes navn står. De i miljøet som har oppdaget at det står «US» på dekkenet, har lurt på om det er den nye stjerna. Da har jeg svart at klart det er det, hun heter jo tross alt Stella. Og Stella betyr nettopp stjerne.