Dette er nok et ømfintlig tema for mange. Hvor går grensa? Når kan du ta med ditt barn på jakt? Skal de skånes for det så lenge som mulig?

Jeg jobbet tidligere som pedagogisk leder i en naturbarnehage i Fredrikstad. Og da tok jeg med meg de eldste barna i barnehagen duejakt i Saltnes. Vi startet prosjektet i god tid før vi skulle ut på jakt. Barna fikk lage sine egne lokkeduer.

Disse fikk de male i en gråfarge, slik at de lignet mest mulig på vanlige lokkeduer. Barna synes dette var kjempestas. Tenk at de skulle være med få være med på dette her. De snakket om dette i ukesvis. Og vi snakket mye om hvorfor vi jakter, hva som skjer hvis vi ikke jakter og at det ikke er alle dyr man kan jakte.

Det at barn får være med på jakt i fra ung alder, er med på å bevisstgjøre dem på hvor viktig naturen er. De vil kunne få en respekt for det vi har rundt oss.
Faktisk så er det veldig skremmende hvor mange barn som tror at all maten vi spiser kommer rett fra kjøledisken på Rema 1000. Da vi i første omgang snakket med barna om at de skulle på jakt. Var det mange som syntes veldig synd på dyrene, fordi vi skulle skyte dem. Dette er ganske normale reaksjoner blant både barn og voksne som ikke har vokst opp med den kulturen. Om vi ikke beskatter av naturen, vil det få alvorlige konsekvenser.

Både Fredrikstad Blad og Nrk P1 Østfold kom og lagde reportasjer om oss. I den forbindelse hadde også Fredrikstad Blad intervjuet psykolog Magne Raundalen. Han var klar på at det ikke var noe problem å ta med barn på jakt. Så lenge de var godt forberedt på hva som var dem i vente.

For min del fikk jeg ikke lov til å bli med før jeg var fylt 10 år. Dette fordi den jaktformen pappa bedrev innebar mye gåing i fjellet. Han ville at jeg skulle klare å gå en hel dag uten å klage. Jeg sugde til meg all lærdom jeg kunne få. De første årene jeg var med på rypejakta lærte jeg utrolig mye om det å være ute i naturen. Jeg fikk en respekt for naturen som jeg er utrolig glad for at jeg har fått. Min rolle under jakta, som guttunge, var å være hundefører og vilt bærer. En oppgave jeg tok veldig seriøst.

Jeg er helt klar på at jo tidligere barna får lov til å ta del i jakta, blir de også mer klar på å ta vare på det som naturen kan tilby dem.  Men barna bør ikke være yngre enn 3-4 år, da de ikke i den alderen har samme forutsetning til å forstå hva de er med på.

Tilbake i barnehagen, så er det ikke bare jakt vi har introduserte dem for. Men også annet type vilt som haner som vi slaktet i barnehagen, selvfølgelig fikk ikke barna være med på selve slakteprosessen. Men vi tilbredte dem etter slakten sammen med ungene. De fikk lov til å se og ta på innvollene, før vi lagde mat ut av det. Da har de fått muligheten til å hilse på hanene for så å spise dem på slutten av dagen.
Dette har alle barn godt av å lære og få være med på.

Så om dere har mulighet til det, vil jeg oppfordre voksene til å ta med barna sine på gode naturopplevelser. Jakt er en fin måte å introdusere barn til naturen.

Under duejakta ble det dessverre ingen fangst, da det er veldig viktig å sitte stille under jakta. Dette kan være noe utfordrende for en gruppe med 5 åringer, men de fikk alle med seg noen minneverdige øyeblikk fra åkerkanten.